PROSJEKT
SUNN START
PROSJEKTET ØNSKER Å GJØRE OVERGANGEN TIL ET NYTT SAMFUNN LETTERE FOR FAMILIER PÅ MOTTAK, DER FOKUSET ER PÅ MAT, HELSE OG INFORMASJON.
INTERVENTION MAPPING: METODIKKEN ER ET REDSKAP FOR Å PRODUSERE EVIDENSBASERTE INTERVENSJONER ELLER FOLKEHELSEPROGRAMMER, SOM BYGGER PÅ EMPIRISKE DATA OG TEORI.
INTERVENTION MAPPING
Intervensjonsprogrammer som kan dokumenteres er ofte et savn når man ønsker å sette igang gode tiltak for sårbare grupper. Metoden gir et rammeverk som gjør dette mulig ettersom metoden kan bidra til raskere beslutninger, gir en oppskrift for hvordan man kan gå frem, samt sørger for gode evalueringsverktøy for å nevne noe. Metoden gir på denne måten innsikt i gapene mellom teori og praksis, og kan bidra til å skape verktøy for gode tiltak. Metoden består av 6 ulike trinn, som gir retningslinjer ved hvert skritt i intervensjonsplanlegging, implementering og evaluering.
PROSJEKTGRUPPEN BESTOD AV PERSONER FRA FLERKULTURELT RÅD FOR OSLO OG AKERSHUS, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, DIABETESFORBUNDET SAMT RESSURSSENTER FOR MIGRASJONSHELSE:
| Navn | Rolle | Kontaktinformasjon |
|---|---|---|
| Jorge Balarezo | Prosjektleder: Budsjett, regnskap og fremdrift. |
FROA E-post: info@froa.no E-post: jlbalarezoll@gmail.com |
| Laura Terragni | Ansvar for evaluering i henhold til Internvention Mapping metoden, samt bruk av metodikk ihenhold til implementering av aktiviteter. | Høgskolen i Oslo og Akershus – Fakultet for helsefag E-post: laura.terragni@hioa.no |
| Marianne Lande-Sudall | Anvarlig for å dele Informasjon om diabetes. Faglig ansvarlig for Dialogmøte i Drammen. | Diabetesforbundet E-post: marianne.lande-sudall@diabetes.no |
| Aud Marit Eriksen | Bistå i planlegging, gjennomføring og evalueringsprosessen Bistå med utvikling av helse-informasjon. Medarrangør av dialogmøte i Oslo og Drammen. |
Ressurssenter for migrasjonshelse, Helseetaten, Oslo Kommune E-post: kurs.migrasjonshelse@hel.oslo.kommune.no E-post: audmarit.eriksen@hel.oslo.kommune.no |
KARTLAGT AKTIVITETER – TILPASSET AKTIVITETER SAMMEN MED BEBOERE OG FRIVILLIGE – HATT UNDERVISNING – LAGET MAT – SKAPT HYGGELIGE ØYEBLIKK PÅ 4 ASYLMOTAKK:
HEMSEDAL
BJØRNEBEKK
DIKEMARK
VEUMALLEEN
Før igangsetting av aktiviteter gjorde prosjektgruppen en kartlegge aktivitetene som allerede fantes på de forskjellige asylmottakene. Prosjektgruppen snakket med beboere, informasjons- og aktivitetsansvarlig for å høre om de hadde noen tanker om hva slags informasjon de trengte mer av på deres spesifikke mottak.
Resultater fra kartleggingen avgjorde at prosjektgruppen skulle fokusere på å utvikle en informasjonspakke med praktiske og teoretiske aktiviterer med forslag til hvordan man kan gå frem dersom man jobber eller er frivillig på mottak.
Eksempelvis matlagingsaktiviteter der beboerne selv kunne lage mat fra sitt eget hjemland, hjelp til å navigere i norske butikker og få mer informasjon om ulike matvaregrupper, få materiell oversatt på ulike språk (engelsk, arabisk m.fl.)
Basert på kartlegging, tidligere forskning og samtaler med ansatte, og beboere ved asylmottakene, anså prosjektgruppen at det var et behov for å utvikle aktiviteter vedrørende matlaging for familier på mottak og en egen aktivitet kalt ‘tur i butikk’. Prosjektgruppen så også for seg at det kunne være positivt å utvikle uteaktivitet på de forskjellige mottakene. På den måten kunne beboerne bli bedre kjent med norsk natur. Det ble utarbeidet skisser til matlagning, tur i butikk og fysisk aktivitet, som ble presentert til ansatte, frivillige og beboere ved mottakene.
Det ble bestemt at materialet skulle være en del av en ‘velkomstpakke’ som skulle bestå av undervisningsmateriale i form av PowerPoint og deltakerhefte med egne informasjonskort om sunn mat, som blant annet kunne tas med og brukes i forbindelse med aktiviteten tur i butikk, samt en praktisk matlagingsaktivitet. Prosjektgruppen så for seg at teori og praksis skulle kobles sammen, gjennom for eksempel å la beboere få en teoretisk undervisningsdel først, for deretter å ha en felles matlagingsaktivitet etterpå, som reflekterte noe av det man hadde gjennomgått i undervisningen.
Videre var det en tanke at hvert mottak (inkludert frivillige organisasjoner) skulle kunne ha en fleksibilitet og frihet til å bruke kostholdsmaterialet slik de selv ønsket. Det ble bestemt at materialet skulle fokusere på få viktige tema. Disse var ‘spis fem om dagen’ (med inkludering av belgfrukter), ‘spis fisk og sjømat’ og ‘spis mindre sukker’. Det ble tatt hensyn til at materialet skulle være kultursensitivt, og at konkrete matforslag gjenspeilet økonomi, matkunnskap og tilgjengelighet av maten til beboere. Materiell skulle utvikles både på norsk og engelsk. Det skulle også være enkelt å ta i bruk av ansatte og frivillige som ikke har kompetanse i mat og ernæring. Som inspirasjon til både informasjonsmateriell og aktiviteter, brukte vi kostholdsmaterialet utviklet av Ressurssenter for Migrasjonshelse med flere til undervisning i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, men hentet også inspirasjon fra andre verktøy, som «Good Food for New Arrivals» og «Healthy Families. Healthy Communities» fra Canada.